Verdens beste nyhet har også nådd Alta!!

ANNIKEN ER FRISK!!! Jeg kan ikke få skrevet det med store nok bokstaver, eller skrike det ut høyt nok;

ANNIKEN ER FRISK!!!!!!!!

For en utrolig gledelig nyhet! Og ikke nok med det, superwoman inntar A-town førstkommende fredag!

Det kommer kanskje ikke som noe sjokk, men jeg gleder meg helt vilt! :)

Og Anniken, gled deg til å komme til "Syden". I morges ringte jeg mamma for å fortelle henne at sola skinte fra skyfri himmel og at jeg for første gang i år gikk til skolen uten jakke:) Min glede ble desto større da mamma kunne fortelle at hun hadde skrapt is på bilruta samme morgen. Og ikke nok med det, i går var det nemlig dugnad på Nyland så nå er det rent og fint rundt blokkene våre. Og ikke tro det stopper der. All snøen har endelig smeltet fra volleyballbanen, så nå er vi virkelig klare for både besøk og sommer :)

Velkommen skal du være :)

Borte bra, hjemme best :)

Hjemme er forøvrig både Langhus og Alta, fint å komme til begge stedene :)


HUFF så sløv jeg har vært på å oppdatere! Jeg har i den siste mnd, stort sett ikke vært i Alta, så denne oppdateringen blir hovedsaklig om alt annet gøy jeg har gjort:)


- Helga før Birken: På hytta på"treningsleir": Er formen inne? Vil jeg klare målet om å gå Birken på under 6 timer? I fjor gjennomførte jeg på 06.19.47. Hittil i år har jeg trent mye, men fortsatt ikke fått gått en eneste skitur over 2 mil, og Birken er som kjent på 5,4 mil...
Svært betenkt ved Dambua...

Grunnen til panikk ble ikke mindre da jeg våknet opp mandag og var forkjøla. Ukens treningsøkt utgikk og tida gikk med til å spise vitaminer og drikke varmt vann med sitron og honning.


- Birken: I mål på 05.46.04:) Til tross for forkjølelsen klarte jeg altså målet som var å gå på under 6 timer, men det var hardt og lysten til å gå på ski har ikke vært så mye til stede i etterkant. Det kommer seg nok til neste sesong:)

1 km før mål og så sliten at jeg hadde lyst til å begynne å grine.

- Levi: Klassetur til Levi i Finland fra søndag til torsdag for å lære å stå på enten slalom, telemark eller snowboard. Siden jeg har kjennskap til både slalom og snowboard, valgte jeg telemark. Det var gøy! Og selvsagt ikke helt problemfritt... Skal derfor ikke skryte av å være en dyktig telemarkkjører, men jeg vet hva jeg må jobbe med for å bli en bedre telemarkskjører! Etter å ha vært på dette kurset, er jeg blitt mye mer kritisk til alle som drar seg ut i slalombakken. Det er de færreste som kjører pent på ski. Det handler ikke om å skrense seg nedover, nei det handler om kanting! Det skal være fine trikkespor etter deg. Dessuten fikk jeg vite at grunnen til at man svinger, er for å gjøre retningsforandring, ikke bremse. Hæ? Hva? Det kan da umulig stemme!? Eneste grunnen til at jeg svinger er fordi det går for fort ellers:p

Vi var veldig heldig med været i Levi! STRÅLENDE sol hver eneste dag:) Levi var forøvrig et bra sted å stå på ski, sett bort ifra at det ikke var lov å spise matpakka si på noen av varmestuene i bakken. Det holdt ikke å ha kjøpt en kaffe, matpakke var forbudt uansett. Resultat: Smugspising under bordet og en heller irritert kelner som visste at vi spiste i smug, men som aldri klarte å ferske oss.

Det ligner kanskje ikke på en nedoverbakke, men det er det;) Dessuten er det viktig å lære seg teknikken ordentlig, og det skjer ikke i en svart bakke, i hvert fall ikke for Ludvik og andre "noe" bekymra skapninger.

- Påskeferie: Magnus var på besøk hos meg, og møtet med herr og fru Store gikk flott! Alle likte alle :) Det er i hvert fall det de har sagt til meg ;)

Vafler på Skramstadsætra. Dritt vær ute, snø og regn.

Magnus dro hjem til seg selv på påskeferie onsdag. Jeg dro opp på hytta igjen og var der med mamma, pappa, Margrethe og Jon Are. Det dårlige været fortsatte, og det ble mye innetid.

Uno. De andre ble aldri lei til tross for at jeg vant hver gang;)

Langfredag var virkelig lang i år. Margrethe og Jon Are dro hjem tidlig på dagen. Jeg prøvde meg på en skitur, men både skia og viljen syns det var grusomt å gå rundt på skitur i regnvær. I og med at jeg begynte å bli lei av å sitte inne på hytta, så begynte jeg å grave.

Og jeg gravde og gravde og gravde...

Til slutt ble det en korridor bort til vedskjulet.

På kvelden på langfredag satte jeg meg i bilen og kjørte til Keren på Kongsvinger for å sjekke ut den nye leiligheten hennes. Den var fin :) På lørdag var vi en svipptur innom mormor og morfar, der var også Ida og Rasmus. Så bar det videre til tante Lise og hjemmelagd pizza. På søndag fikk jeg tid til å catche opp med venner på Langhus før det på mandag var tid for å returnere til Alta. Erlend var snill og kom og henta på flyplassen!

Det var godt å komme tilbake til Alta, samtidig betydde det at eksamen nærmet seg med stormskritt... Den har forøvrig gått greit, så nå er det bare å nyte tida i det fine vårværet frem til neste eksamen :)

Fint, men kaldt vær i Alta

Det er så fint å sitte inne å se ut på det nydelige været som er ute! Det er strålende sol fra blå himmel og slik har det i grunn vært den siste halvannen uka. NYDELIG!

Noe som ikke er fullt så nydelig er at så fort du beveger deg ut av husets fire vegger, så kjenner du at nesehåra fryser til is, og titter du på gradestokken så har den passert -20 med god margin. Med andre ord, det er KALDT KALDT KALDT. Veldig frustrenede, det ser jo så deilig ut ute når jeg ser ut! Og jeg syns selv det nesten er skammelig å klage når det er så fint vær ute. Likevel, det kalde været har sine ulemper. Det går først og fremst utover treninga mi. Det er ikke bra å trene ute når det er så kaldt, og skirennet på 2,5 mil som jeg hadde plan om å delta i i helga, ble avlyst fordi det var for kaldt. Vi har en tredemølle på skolen som jeg kan jogge på, men den tar bort alt som er gøy ved trening. Den står i et murrom der det er absoulutt ingenting å se på, og du er helt alene der.

Også i forhold til praksisen vi må ha i forhold til skolen har kulda hatt sin virkning. Jeg har praksis på skiskole for barn, men for barn er kuldegrensa satt til -15, så ingen skiaktivitet for små altaværinger denne uka.

Skolen går som normalt , det vil si vi har både skøyter og langrenn til tross for kulda. I langrenn er kuldegrensa satt til -35, mens i skøyter skal vi møte opp uansett. Opplegget blir selvsagt tilpasset temperaturen, likevel setter jeg mer pris på aktivitet i -5 fremfor -25.

I følge yr skal det heldigvis bli noe mildere fremover, håper det fine klare været holder seg!

For å ikke gjøre ting værre enn de er eller synes mer synd på meg selv enn nødvendig; Magnus var på snøhuletur med skolen hele forrige uke. Når gradestokken nærmer seg -30 er jeg glad for at jeg i det minste har mulighet til å være innendørs med en kopp kakao og se på OL!

Golf i Alta

Siden innstillingene på denne bloggen er over gjennomsnittlig idiotiske og jeg ikke gidder å bruke en time på pirkearbeid, kommer bildene i motsatt rekkefølge av det de er tenkt, samt at teksten som skulle komme først, den står sist. Ellers ble innlegget akkurat slik det skulle! ;)


Anniken og Erlend vasker rommet til Anniken:

Kristine baker kake til bursdagsfeiring, Magnus må holde telefonen slik at Kristine kan snakke og bake og fortsatt rekke alt.

Ishotellet: Her går det faktisk an i gifte seg! Legg merke til det fine lyset der inne. De bildene som ikke har blåskjær, er tatt med blitz.

De er ikke helt ferdige enda. Her skal det bli flere soverom:

En staut kar:

Ei staut jente:

Anniken skal inn å titte på soverommene og river like gjerne ned hele døra:

Looooove:

Det er egen isbar der inne også. Her ser man sitteplassene i bakgrunnen:

Bilder inni isen, stilig!

Ikke noe slurv med arbeidet her nei:

Edna, bilen til Erlend. De er like gamle. Edna frakta oss både til Mathishytta og ishotellet :)

Fra hytteturen til Mathisdalen:

Magnus og Kristine på utflukt

Anniken er sulten og Erlend kommer med mat:

Kristine og Magnus lager mat:

Magnus og Erlend er ute på elva for å hakke hull i isen slik at vi får vann:

Kristine har funnet ut at det er varmere å bevege seg enn å sitte rolig:

Gutta ordner, vi venter:

Onsdag 27. januar kom Anniken på overraskelsesbesøk til Alta! Det var kun Kristine og Magnus som visste noe om besøket, noen måtte jo skaffe skyss fra flyplassen og opp til Nyland. Erlend ble mega glad, det samme ble resten av Alta :) Med en gang Anniken var her, var det akkurat som om hun ikke hadde vært bortereist, vi glei raskt inn i faste fine rutiner.

Den første helga Anniken var her, dro hun, Erlend, Magnus og Kristine til Mathishytta for å nyte det primitive liv. Anniken og Erlend dro hjem etter en trivelig kveld, mens Kristine og Magnus ble på hytta hele helga. De fikk besøk av Irene, Marie S, Peter, Øyvind og Marie fra lørdag til søndag. Det blir kanskje feil å skrive at det var godt å komme seg vekk fra storbyens kjas og mas, men det var i hvert fall godt å komme seg litt vekk fra Nyland! Dessverre hadde Kristine glemt å lade batteriet på kameraet sitt, så det holdt bare til ut på dagen på lørdag.

Mens Anniken har vært her tok vi også oss en tur for å kikke på ishotellet. Hele hotellet er lagd av is og snø, det er ikke juksa litt en gang. Kjempe fint og helt utrolig hva de kustnerne klarer å lage!

Ellers har Kristine også fått tid til å feire bursdagen sin. Hun var i overkant bekymret for å bli 24 år, men det har foreløpig gått greit. Bursdagen ble feiret slik en bursdag bør feires; med kake, boller og trivelige mennesker :)

På selve bursdagen dro Anniken, Erlend, Magnus og Kristine ut for å spise på restaurant. Egentlig skulle vi på Han Steike og spise god biff, men der var det stengt på mandager. Typisk! Stedet har også gratis middag for de som hadde bursdag, så for Magnus sin lommebok ble det ekstra kjipt at vi måtte gå et annet sted ;)

Tirsdag 2. februar forlot Anniken Alta igjen, og både jeg og Alta savner henne allerede! Kom fort tilbake :)

Store og Golf på Langhus!

Den siste uka før jul hadde Anniken og Kristine et gledelig gjensyn med hverandre. Hva dagene gikk med til kan dere se på bildene under. Kort oppsummert; VI STORKOSTE OSS!!



Unospilling i Marianne sin nye leilighet. Kristine vant som alltid:

Vi praktiserte stort sett strategien "faste plasser" i stua:

Ingenting er som litt kvalitetstid med Mario og Luigi:

Hjemmelagd pizza er alltid en hit:

Kristine strikker lue som har merkelig form og som er alt for stor:

En gang om dagen tok vi Langhus med storm! Ingenting slår heite girls med staver:

I'm back in A-town

Da kan jeg glede alle fans med at jeg er trygt plassert i Alta igjen. Det har vært deilig å være hjemme på juleferie, men det er sannelig godt å være tilbake igjen også!

Turen hit tok lenger tid enn planlagt. For det første var bussen til Gardermoen en halv time forsinket grunnet vær- og føreforhold. Jeg var til en forandring ute i særdeles god tid, så det gjorde ingenting, jeg ble ikke stressa en gang. På Gardermoen gikk alt som det skulle med innsjekkinga. Bagasjen veide 20,2 kg så jeg slapp akkurat å betale for overvekt, en prestasjon jeg er godt fornøyd med, jeg har jo fått så mye fint til jul!

Flyet ble påvirket av vær-og føreforhold, det var ca en halvtime forsinket avreise fra Gardermoen. Etter ca to timer i lufta kunne vi titte ut av vinduet og se Alta under oss. Piloten satte kurs mot bakken og jeg kjente jeg var klar for å være fremme, flyturer er ikke så artig. Rett før vi skulle lande, satte flyet plutselig kursen rett opp i lufta igjen. Jeg titta ut av vinduet for å se hva som skjedde, men der var det en vegg av tåke. Jeg kunne ikke se noe som helst. Da vi kom opp i bra høyde kunne piloten fortelle oss at han rett og slett ikke kunne se verken rullebanen eller lysene på den, så han hadde ingenting å sikte etter når han skulle lande. Vi tok noen runder over Alta, før det ble bestemt at vi skulle fly til Tromsø. I Tromsø ble vi sittende en stund i flyet mens de prøvde å finne ut hva vi skulle gjøre. Til slutt fikk vi to alternativ; buss til Alta eller fly tilbake til Oslo, vente til kveldsavgangen til Alta og håpe på at det ville være mulig å lande i Alta da. Alle passasjerene måtte være enige om avgjørelsen. Siden 70 % av passasjerene var folkehøgskoleelever, var det deres stemmer som hørtes best og det ble buss til Alta, noe jeg var helt enig i. Ei anna i klassen min tok også det samme flyet som meg, så da hadde vi heldigvis selskap i hverandre på turen til Alta. Vi så på film, sov og gjorde det beste ut av det. 21.30 var vi endelig fremme i Alta, åtte og en halv time senere enn planlagt.

Skolen startet opp dagen etter og vi har fått 26 nye elever i klassen. Det er folk som har tatt det første halvåret i utlandet. Siden vi nå er totalt 50 elever i klassen, er det delt opp slik at vi har de praktiske aktivitetene hver for oss også har vi teori sammen.

Det har kommet mer snø her oppe, så nå er det mulig å ta i bruk langrennsskia også. ENDELIG! Har foreløpig bare gått en liten tur med Magnus, jeg har vært litt småsjuk etter at kom opp hit, men satser på forkjølelsen slipper taket rimelig kjapt, jeg har ikke tid til det her! På fredag var det forøvrig beachparty, det var merkelig å i kle seg sommerklær nå midt på vintern og sikkert ikke veldig lurt i forhold til forkjølelsen, men det var jo innendørs og det var veldig artig!

Ellers går dagene som vanlig her oppe og det er igrunn deilig. Sola er også rett rundt hjørnet!

Takk for i år og god jul!

Da har jeg forlatt Alta for i år! Må si det første halvåret har gått utrolig fort! Både Anniken og jeg har rukket å kose oss masse :) Vi har fått gode venner, snille kjærester, nye opplevelser og nye kunnskaper. Vi fikk selvsagt et lite sjokk når vi første skoledag i slutten av august måtte ta i bruk vinterjakkene våres for å sitte ute på kvelden. Det var jo faktisk så kaldt at varm drikke ble kjøleskapskald i løpet av null komma niks. Investering i tjukke klær har altså ikke vært så dumt!

Etter at det første sjokket hadde lagt seg, har vi blitt mer og mer vant til at det er kaldt og etterhvert mørkt her oppe. Jeg har til og med fått oppleve at sola ikke står opp i det hele tatt. Jeg ble overrasket den dagen jeg gikk inn på yr.no for å sjekke værmeldinga samt soloppgang og solnedgang. Været sto der, men der det skulle stå soloppgang sto det hardt og brutalt: Sola står ikke opp. Det skal likevel nevnes at selv om ikke sola står opp, så blir det et utrolig fint lys i en kort stund midt på dagen. Det er som om det er soloppgang, liksom at sola er rett før den titter over horisonten, men så ombestemmer den seg og går ned igjen før vi får sett selve sola. Vi får bare sett lyset fra den og det er veldig koselig.

Lenge før vi flytta til Alta, meldte vi oss inn i en gruppe på facebook som heter Alta, perlen i nord. Lite visste vi om at det faktisk stemte godt! Vi stortrives i Alta begge to, og jeg gleder meg til å være tilbake her på nyåret, og satser på at Anniken også kommer seg oppover en tur om ikke alt for lenge! Til da, god jul og godt nytt år fra Altabloggen:)