Takk for i år og god jul!

Da har jeg forlatt Alta for i år! Må si det første halvåret har gått utrolig fort! Både Anniken og jeg har rukket å kose oss masse :) Vi har fått gode venner, snille kjærester, nye opplevelser og nye kunnskaper. Vi fikk selvsagt et lite sjokk når vi første skoledag i slutten av august måtte ta i bruk vinterjakkene våres for å sitte ute på kvelden. Det var jo faktisk så kaldt at varm drikke ble kjøleskapskald i løpet av null komma niks. Investering i tjukke klær har altså ikke vært så dumt!

Etter at det første sjokket hadde lagt seg, har vi blitt mer og mer vant til at det er kaldt og etterhvert mørkt her oppe. Jeg har til og med fått oppleve at sola ikke står opp i det hele tatt. Jeg ble overrasket den dagen jeg gikk inn på yr.no for å sjekke værmeldinga samt soloppgang og solnedgang. Været sto der, men der det skulle stå soloppgang sto det hardt og brutalt: Sola står ikke opp. Det skal likevel nevnes at selv om ikke sola står opp, så blir det et utrolig fint lys i en kort stund midt på dagen. Det er som om det er soloppgang, liksom at sola er rett før den titter over horisonten, men så ombestemmer den seg og går ned igjen før vi får sett selve sola. Vi får bare sett lyset fra den og det er veldig koselig.

Lenge før vi flytta til Alta, meldte vi oss inn i en gruppe på facebook som heter Alta, perlen i nord. Lite visste vi om at det faktisk stemte godt! Vi stortrives i Alta begge to, og jeg gleder meg til å være tilbake her på nyåret, og satser på at Anniken også kommer seg oppover en tur om ikke alt for lenge! Til da, god jul og godt nytt år fra Altabloggen:)

Eksamen

Jeg er nå inne i siste innspurt før eksamen. Eller rettere sagt, jeg burde vært inne i siste innspurt før eksamen. Motivasjonen og arbeidslysta er ikke helt på topp i dag, så ting går veldig sakte. "Viktige" ting som å for eksempel lage fine overskrifter, settes det av god tid til. Sjekke nyheter, facebook, lage mat, tenke på julegaver er også viktige ting som tar forholdsvis mye tid. Å ikke minst har håndball vm begynt i dag. Den store ryddeånden har foreløpig ikke kommet over meg, selv om den strengt tatt er en av de få tingene som burde vært gjort.

Her ser dere hva jeg bruker god tid på i dag, lage fine border:

Og her er noe av det jeg burde bruke tid på, pugge muskler:

I går hadde jeg eksamen i idrettspedagogikk, og det gikk greit nok. I forkant av den eksamen fikk jeg det jeg vil kalle et tydelig bevis på at vi bor i Finnmark. Torsdag ettermiddag, dagen før eksamen, gikk jeg på nett for å finne ut hvor og når eksamen skulle avholdes. Jeg lette og lette, både tenkelige og utenkelige steder, uten noe resultat. Jeg gikk ut i fra at det bare var jeg som var blind, så ved hjelp av facebook etterlyste jeg informasjon om hvor vi skulle være og når vi skulle møte opp. Resultat: Flere og flere fra klassen svarte at de lurte på akkurat det samme. Ei hadde hørt rykter om at eksamen skulle begynne klokka ni, så da gikk vi ut i fra det, men vi visste fortsatt ikke hvor vi skulle møte opp. Vi ble enige om å møtes i kantina på skolen halv ni og satse på at vi fant ut hvor vi skulle være. Senere på kvelden skrev ei anna i klassen melding til læreren vår og spurte om han visste noe. Han visste det, så da fant vi til slutt ut av det.


Noe sier meg at det samme kommer til å skje før eksamen på tirsdag, det er tross alt Finnmark vi bor i. Her har man god tid, alt ordner seg jo til slutt, det er ingen vits i å stresse. Noe slikt som dette ville være utenkelig i Oslo. Der vet man i god tid før eksamen både hvor og når man skal møte opp. Dessuten er det første som møter deg når du kommer til et eksamenslokalet i Oslo, et ark med reglement samt hva som kan skje hvis du jukser og så videre. Mye har selv sagt med at forholdene i Oslo er mye større, noe annet er at her i Finnmark tar man livet som det faller seg. "Merkelig nok" passer denne filosofien meg utmerket! Det er nok finnmarksblodet mitt som gjør seg bemerket:)