Neida, så... Sånn går nu dagan!

Uttrykket i denne ukes overskrift er egentlig strake motsetningen av hvordan våre dager går. Det er et uttrykk som brukes når ting går litt trått, kanskje har man ikke noe å si til naboen ved siden av og da sier man ofte "sånn går nu dagan". Dette er et uttrykk vi har blitt veldig glade i, og vi bruker det titt og ofte til tross for at dagene bare flyr avgårde. Det skjer noe konstant! Vi har virkelig ikke tid til annet enn å gå på skolen og så være sosiale resten av dagen (og spise og sove litt mellom slagene). Dette er grunnen til at forrige ukes blogginnlegg er forsinket, men vi beklager det og unnskylder oss med at det er unntakstilstand (les: fadderuke).

Vi er veldig fornøyde med fadderuka! Vi har vært på grillfester (en gang i 8 grader, vi lå å ristet av kulde da vi skulle legge oss), spillkvelder (det er tydeligvis ikke alle som har så mye erfaring i "Fantasi" som oss), bowling, NM i luftgitar (for en syk opplevelse), Arronesrocken, volleyballturnering, quizaften og rebusløp. I tillegg har det vært sosialt samvær, dvs vors/nach, på kjøkkenet vårt et par ganger. Vi har blitt kjent med masse nye folk, og er allerede blitt en jentegjeng som henger sammen også utenom fadderaktivitetene. I det hele tatt så trives vi voldsomt i Alta! Det ligger an til å bli et utrolig bra år det her.

Vi har også begynt på skolen! Her er hvordan Anniken har hatt det den første uka:

Jeg er en av tretten stykker i klassen, og en av seks som ikke tar studiet som fjernstudie. Det er en ganske stor overgang fra Blindern å være så få i klassen, for det er omtrent umulig å sluntre unna lekser og oppgaver. Her blir man konstant stilt opp mot veggen! Vi går også rimelig fort fram. Første dagen på skolen lærte vi alfabetet og lydene, andre dagen på skolen hadde hver og en av oss høytlesning av en russisk tekst- på sparket! Det er også litt frustrerende at alfabetet skrives på en måte på dataen, på en annen måte i skjønnskrift og så uttales de på helt annen måte enn hva de ser ut til (for eksempel så uttales bokstaven som ser ut som en "g" i skjønnskrift som "d"). Jeg har undervisning 10 timer i uka pluss at vi skal ha samlinger i det ene faget. Ja, jeg har forresten to fag dette semesteret. Det ene er russisk basiskurs som er på 20 studiepoeng, og det andre er russisk historie som kun er 5 studiepoeng. Jeg tror jeg kommer til å trives med å lære russisk, selv om det ser ut til å bli en del jobbing.

Og så Kristine:

Jeg fikk møte klassen og en del av lærerne allerede torsdag i forrige uke. Der fikk vi en del praktisk informasjon, blant annet at første ordinære skoledag skulle avsluttes med en løpetest på ca 6 km. Og ikke nok med det, slutten av testen var lagt til den grusomme Holstbakken. Det er en grus/sandvei som er bratt og LANG. Med en noe slitsom fadderuke som oppladning var det ikke bare jeg som ble smånervøs. Videre kunne læreren fortelle at han ikke hadde tid til å merke løypa, men han kunne vise oss den på kartet nå, også fikk vi bare ta oss en joggetur før mandag og se om vi fant frem. Jeg dro selvsagt med meg Anniken og vi fant frem og oppdaga til min forferdelse at Holstbakken var minst like ille som ryktene skulle ha det til, jeg hadde ikke sjans til å løpe opp hele bakken. Et annet spenningsmoment med denne testen var å finne ut i hvor god/dårlig form man var i forhold til de andre i klassen.

Testen ble gjennomført i grei nok stil og jeg er fornøyd. Vi skal løpe den samme runden to ganger til før jul, så da blir det spennende å se om det blir noen forbedringer. Etter å ha tatt en titt på timeplanen som består av ca 3 timer gym hver eneste dag, så bør det være muligheter for at formen blir bedre. Det er også muligheter for at jeg er utbrent innen ukeslutt.

Timeplanen er ikke lagt opp slik at vi blir ferdig med et emne og så starter vi på et nytt. Her skjer alt samtidig. Denne uken har vi for eksempel hatt aktivitetslek, padling, testløp, volleyball, friidrett, orientering, svømming med svømmetest 200m fri, og pedagogikk. Neste uke skal vi på todagers padletur i Altaelva. Det blir nok både lærerikt og sosialt, og vi krysser fingrene for at ikke minusgradene har kommet allerede:)

Klassen, på 25 stk, er en grei blanding av gutter og jenter og jeg tror det blir et bra år:)

Nå har vi fikset på innstillingene på bloggen slik at nå kan alle kommentere. Og vi håper dere legger inn noen tilbakemeldinger:) Si gjerne ifra hvis det er noe spesielt dere vil vi skal skrive om eller som dere lurer på. Sjekk også ut bildene i linken til høyre fra de første ukene!

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves!

Grunnet stor pågang av studierelaterte plikter og sosiale aktiviteter, så er forrige ukes innlegg desverre utsatt. Siden elementære behov som mat og søvn opptar tiden vår i de få timene i døgnet vi har "fri", så har vi ikke mulighet til å få lagt inn et nytt innlegg før til helgen. Men vi takker for interessen for bloggen og ber dere om å vente i tålmodighet. Fra neste uke av så er fadderuka over og bloggen tilbake i rute.

Når vi først er her inne og skriver så kan vi jo nevne at Alta er topp! Livet smiler til oss og vi smiler tilbake:)

Snakkes snart godtfolk!

Vi er framme!!!!

Tirsdag 11. aug la vi to ut på kanskje den villeste ferden i vårt liv, nemlig ferden til Alta. Fredag morgen nådde vi målet, og vi kan vel si at vi fremdeles er like spente på hvordan dette året kommer til å bli som før vi startet på tirsdag. Her kommer svaret på de to spørsmålene mange rundt oss lurer på: Hvordan gikk turen, og hva er førsteinntrykket?

Først turen:

Tirsdag 11. aug:
Etter en god middag på Langhus legger vi kursen mot mormor. Turen dit tar bare 1,5 time og vi kommer fram nærmere halv elleve på kvelden. Vi drar hit for å slippe unna rushen i Oslo onsdag morgen og for å si farvel til diverse familie.

Onsdag 12. aug:
Vi drar fra mormor 07.50. Vi har ca 190 mil foran oss og er veldig spente for vi har fått høre fra så og si alle at det er fryktelig tungt å kjøre så langt. Men vi er ved godt mot og skal ta det som en tur. Vi skal kjøre tvers gjennom Sverige, så oppover langs østkysten, så gjennom Finland, og til slutt gjennom Finnmark før vi kommer til Alta. Dagens etappemål er Umeå og da vi ankommer byen kl 18.50, føler vi oss nesten litt snytt siden vi har kommet frem uten problemer. Vi har ikke kjedet oss en eneste gang! Etter å ha sjekket inn på hotellet drar vi fornøyde inn til byen for å få oss noe godt å spise. I og med at vi ikke ser så voldsomt freshe ut (les: usminket, fett hår og joggedress), så begrenser det seg litt hvor vi kan dra hen, men vi ender opp på en kinesisk restaurant. Vi bestiller to forskjellige retter, men da de kommer ser de helt like ut og smaker absolutt ingenting. Risen smakte mer enn selve retten! Litt nedtur etter en lang dag med kjøring, men men....

Torsdag 13. aug:
Etter en deilig frokost på hotellet som tok litt lengre tid enn forventet, kommer vi oss avgårde litt før halv ti (med store deler av frokosten smuglet ned i veska). Skuldrene er litt stivere i dag og øyelokkene litt tyngre, men vi er fremdeles ved godt mot. Dagens etappemål er Kautokeino. Vi skal sove der til fredag hos onkelen til faren til Kristine. Veiene i Sverige gjør det mulig å bare suse avgårde og vi ankommer målet kl 19.50. Da har vi brukt rimelig lang tid i den svenske byen Pajala (uten tvil det største hølet vi har opplevd i Skandinavia) og i den finske byen Kolari. I Kolari var vi nesten tom for bensin og vi fikk ikke til å fylle på noen av de to bensinstasjonene som fantes der fordi de tok bare finske kort eller euro (og nei, det fantes ingen minibank der). Etter en del styr bestemmer vi oss for å dra lettere bekymret videre til neste by som er 7,7 mil unna og håpe at det finnes en bensinstasjon der. Bekymringen varer heldigvis ikke så lenge, for etter å ha kjørt ca 50 m på hovedveien dukker det opp to nye bensinstasjoner, denne gang med manuell betjening slik at vi får fyllt opp tanken og ikke minst betalt. Vi benytter også denne pausen til å vaske frontrute og lykter rene for mygg. De ligger splæsjet over fronten på bilen i sånne mengder at de faktisk hindrer utsikten.

Fredag 14. aug:
Vi drar fra Kautokeino kl 08.30 og er ganske spente nå som vi er så nærme målet. Vi kjører omtrent sikksakk mellom reinsdyr som liker å bare stå midt i veien og glo og ankommer Alta kl 10.00. Vi er framme!!!! Og vi lurer fremdeles på hva som er så stress med å kjøre så langt...

Så, førsteinntrykket:

Vel, vi ble litt sjokkerte over hvor kompakt Alta sentrum er. Det er på en måte samlet i en liten klump som det tar kanskje 7-10 min å gå rundt, mens resten av landskapet minner litt om Holum. Så ja, vi var litt sånn "eeeeh, er dette alt?". Men det var det ikke! For da foreldrene til Kristine ankom med fly senere på dagen (de skulle kjøre hjem bilen), så oppdaget vi at det er på en måte enda et sentrum her som er litt mer utstrakt og som heter Elvebakken. Det ligger ved flyplassen (det tar en drøy halvtime å gå til flyplassen hehe), og er på andre siden av heia i forhold til der vi bor. Og da vi sammen med Berit og Hjalle sjekket ut Alta sentrum ordentlig så ble vi overrasket over hvor mange butikker det faktisk er her. I tillegg til en gågate er det to kjøpesentre og det største skal utvides til 85 butikker i november, inkludert H&M! Jippi! Så hvis man skal måle byen etter antall butikker, så er den faktisk ganske stor, det er bare at alt er samlet på et veldig lite område. Men det som er fint for oss da, er at vi bor 1 min ifra sentrum og 1 min fra høyskolen.

Vi bor på rom ved siden av hverandre i en studentbolig og selv om den er litt sliten, så er det veldig greit her. Vi to deler bad, og så deler vi kjøkkken med 4 eller 6 andre (ikke så mange som har kommet enda, så vi har ikke helt funnet ut hvor mange vi skal dele med). På mandag begynner fadderuka og vi gleder oss til å komme i gang! Håper dere vil følge oss på bloggen utover i året og sleng gjerne inn noen kommentarer hvis dere føler for det. Vi lover dere en blogg som oppdateres ca ukentlig og dere som kjenner oss vet at det kommer til å bli en del sprell å lese om her etter hvert;) Bilder fra turen ligger i en link til høyre på siden. Og før vi avslutter vil vi gjerne gi en special thanks til Berit og Hjalle som har vært meget behjelpelige med omtrent alt mulig. Tusen tusen takk!!! Over og ut for denne gang