Verdens beste nyhet har også nådd Alta!!

ANNIKEN ER FRISK!!! Jeg kan ikke få skrevet det med store nok bokstaver, eller skrike det ut høyt nok;

ANNIKEN ER FRISK!!!!!!!!

For en utrolig gledelig nyhet! Og ikke nok med det, superwoman inntar A-town førstkommende fredag!

Det kommer kanskje ikke som noe sjokk, men jeg gleder meg helt vilt! :)

Og Anniken, gled deg til å komme til "Syden". I morges ringte jeg mamma for å fortelle henne at sola skinte fra skyfri himmel og at jeg for første gang i år gikk til skolen uten jakke:) Min glede ble desto større da mamma kunne fortelle at hun hadde skrapt is på bilruta samme morgen. Og ikke nok med det, i går var det nemlig dugnad på Nyland så nå er det rent og fint rundt blokkene våre. Og ikke tro det stopper der. All snøen har endelig smeltet fra volleyballbanen, så nå er vi virkelig klare for både besøk og sommer :)

Velkommen skal du være :)

Borte bra, hjemme best :)

Hjemme er forøvrig både Langhus og Alta, fint å komme til begge stedene :)


HUFF så sløv jeg har vært på å oppdatere! Jeg har i den siste mnd, stort sett ikke vært i Alta, så denne oppdateringen blir hovedsaklig om alt annet gøy jeg har gjort:)


- Helga før Birken: På hytta på"treningsleir": Er formen inne? Vil jeg klare målet om å gå Birken på under 6 timer? I fjor gjennomførte jeg på 06.19.47. Hittil i år har jeg trent mye, men fortsatt ikke fått gått en eneste skitur over 2 mil, og Birken er som kjent på 5,4 mil...
Svært betenkt ved Dambua...

Grunnen til panikk ble ikke mindre da jeg våknet opp mandag og var forkjøla. Ukens treningsøkt utgikk og tida gikk med til å spise vitaminer og drikke varmt vann med sitron og honning.


- Birken: I mål på 05.46.04:) Til tross for forkjølelsen klarte jeg altså målet som var å gå på under 6 timer, men det var hardt og lysten til å gå på ski har ikke vært så mye til stede i etterkant. Det kommer seg nok til neste sesong:)

1 km før mål og så sliten at jeg hadde lyst til å begynne å grine.

- Levi: Klassetur til Levi i Finland fra søndag til torsdag for å lære å stå på enten slalom, telemark eller snowboard. Siden jeg har kjennskap til både slalom og snowboard, valgte jeg telemark. Det var gøy! Og selvsagt ikke helt problemfritt... Skal derfor ikke skryte av å være en dyktig telemarkkjører, men jeg vet hva jeg må jobbe med for å bli en bedre telemarkskjører! Etter å ha vært på dette kurset, er jeg blitt mye mer kritisk til alle som drar seg ut i slalombakken. Det er de færreste som kjører pent på ski. Det handler ikke om å skrense seg nedover, nei det handler om kanting! Det skal være fine trikkespor etter deg. Dessuten fikk jeg vite at grunnen til at man svinger, er for å gjøre retningsforandring, ikke bremse. Hæ? Hva? Det kan da umulig stemme!? Eneste grunnen til at jeg svinger er fordi det går for fort ellers:p

Vi var veldig heldig med været i Levi! STRÅLENDE sol hver eneste dag:) Levi var forøvrig et bra sted å stå på ski, sett bort ifra at det ikke var lov å spise matpakka si på noen av varmestuene i bakken. Det holdt ikke å ha kjøpt en kaffe, matpakke var forbudt uansett. Resultat: Smugspising under bordet og en heller irritert kelner som visste at vi spiste i smug, men som aldri klarte å ferske oss.

Det ligner kanskje ikke på en nedoverbakke, men det er det;) Dessuten er det viktig å lære seg teknikken ordentlig, og det skjer ikke i en svart bakke, i hvert fall ikke for Ludvik og andre "noe" bekymra skapninger.

- Påskeferie: Magnus var på besøk hos meg, og møtet med herr og fru Store gikk flott! Alle likte alle :) Det er i hvert fall det de har sagt til meg ;)

Vafler på Skramstadsætra. Dritt vær ute, snø og regn.

Magnus dro hjem til seg selv på påskeferie onsdag. Jeg dro opp på hytta igjen og var der med mamma, pappa, Margrethe og Jon Are. Det dårlige været fortsatte, og det ble mye innetid.

Uno. De andre ble aldri lei til tross for at jeg vant hver gang;)

Langfredag var virkelig lang i år. Margrethe og Jon Are dro hjem tidlig på dagen. Jeg prøvde meg på en skitur, men både skia og viljen syns det var grusomt å gå rundt på skitur i regnvær. I og med at jeg begynte å bli lei av å sitte inne på hytta, så begynte jeg å grave.

Og jeg gravde og gravde og gravde...

Til slutt ble det en korridor bort til vedskjulet.

På kvelden på langfredag satte jeg meg i bilen og kjørte til Keren på Kongsvinger for å sjekke ut den nye leiligheten hennes. Den var fin :) På lørdag var vi en svipptur innom mormor og morfar, der var også Ida og Rasmus. Så bar det videre til tante Lise og hjemmelagd pizza. På søndag fikk jeg tid til å catche opp med venner på Langhus før det på mandag var tid for å returnere til Alta. Erlend var snill og kom og henta på flyplassen!

Det var godt å komme tilbake til Alta, samtidig betydde det at eksamen nærmet seg med stormskritt... Den har forøvrig gått greit, så nå er det bare å nyte tida i det fine vårværet frem til neste eksamen :)

Fint, men kaldt vær i Alta

Det er så fint å sitte inne å se ut på det nydelige været som er ute! Det er strålende sol fra blå himmel og slik har det i grunn vært den siste halvannen uka. NYDELIG!

Noe som ikke er fullt så nydelig er at så fort du beveger deg ut av husets fire vegger, så kjenner du at nesehåra fryser til is, og titter du på gradestokken så har den passert -20 med god margin. Med andre ord, det er KALDT KALDT KALDT. Veldig frustrenede, det ser jo så deilig ut ute når jeg ser ut! Og jeg syns selv det nesten er skammelig å klage når det er så fint vær ute. Likevel, det kalde været har sine ulemper. Det går først og fremst utover treninga mi. Det er ikke bra å trene ute når det er så kaldt, og skirennet på 2,5 mil som jeg hadde plan om å delta i i helga, ble avlyst fordi det var for kaldt. Vi har en tredemølle på skolen som jeg kan jogge på, men den tar bort alt som er gøy ved trening. Den står i et murrom der det er absoulutt ingenting å se på, og du er helt alene der.

Også i forhold til praksisen vi må ha i forhold til skolen har kulda hatt sin virkning. Jeg har praksis på skiskole for barn, men for barn er kuldegrensa satt til -15, så ingen skiaktivitet for små altaværinger denne uka.

Skolen går som normalt , det vil si vi har både skøyter og langrenn til tross for kulda. I langrenn er kuldegrensa satt til -35, mens i skøyter skal vi møte opp uansett. Opplegget blir selvsagt tilpasset temperaturen, likevel setter jeg mer pris på aktivitet i -5 fremfor -25.

I følge yr skal det heldigvis bli noe mildere fremover, håper det fine klare været holder seg!

For å ikke gjøre ting værre enn de er eller synes mer synd på meg selv enn nødvendig; Magnus var på snøhuletur med skolen hele forrige uke. Når gradestokken nærmer seg -30 er jeg glad for at jeg i det minste har mulighet til å være innendørs med en kopp kakao og se på OL!

Golf i Alta

Siden innstillingene på denne bloggen er over gjennomsnittlig idiotiske og jeg ikke gidder å bruke en time på pirkearbeid, kommer bildene i motsatt rekkefølge av det de er tenkt, samt at teksten som skulle komme først, den står sist. Ellers ble innlegget akkurat slik det skulle! ;)


Anniken og Erlend vasker rommet til Anniken:

Kristine baker kake til bursdagsfeiring, Magnus må holde telefonen slik at Kristine kan snakke og bake og fortsatt rekke alt.

Ishotellet: Her går det faktisk an i gifte seg! Legg merke til det fine lyset der inne. De bildene som ikke har blåskjær, er tatt med blitz.

De er ikke helt ferdige enda. Her skal det bli flere soverom:

En staut kar:

Ei staut jente:

Anniken skal inn å titte på soverommene og river like gjerne ned hele døra:

Looooove:

Det er egen isbar der inne også. Her ser man sitteplassene i bakgrunnen:

Bilder inni isen, stilig!

Ikke noe slurv med arbeidet her nei:

Edna, bilen til Erlend. De er like gamle. Edna frakta oss både til Mathishytta og ishotellet :)

Fra hytteturen til Mathisdalen:

Magnus og Kristine på utflukt

Anniken er sulten og Erlend kommer med mat:

Kristine og Magnus lager mat:

Magnus og Erlend er ute på elva for å hakke hull i isen slik at vi får vann:

Kristine har funnet ut at det er varmere å bevege seg enn å sitte rolig:

Gutta ordner, vi venter:

Onsdag 27. januar kom Anniken på overraskelsesbesøk til Alta! Det var kun Kristine og Magnus som visste noe om besøket, noen måtte jo skaffe skyss fra flyplassen og opp til Nyland. Erlend ble mega glad, det samme ble resten av Alta :) Med en gang Anniken var her, var det akkurat som om hun ikke hadde vært bortereist, vi glei raskt inn i faste fine rutiner.

Den første helga Anniken var her, dro hun, Erlend, Magnus og Kristine til Mathishytta for å nyte det primitive liv. Anniken og Erlend dro hjem etter en trivelig kveld, mens Kristine og Magnus ble på hytta hele helga. De fikk besøk av Irene, Marie S, Peter, Øyvind og Marie fra lørdag til søndag. Det blir kanskje feil å skrive at det var godt å komme seg vekk fra storbyens kjas og mas, men det var i hvert fall godt å komme seg litt vekk fra Nyland! Dessverre hadde Kristine glemt å lade batteriet på kameraet sitt, så det holdt bare til ut på dagen på lørdag.

Mens Anniken har vært her tok vi også oss en tur for å kikke på ishotellet. Hele hotellet er lagd av is og snø, det er ikke juksa litt en gang. Kjempe fint og helt utrolig hva de kustnerne klarer å lage!

Ellers har Kristine også fått tid til å feire bursdagen sin. Hun var i overkant bekymret for å bli 24 år, men det har foreløpig gått greit. Bursdagen ble feiret slik en bursdag bør feires; med kake, boller og trivelige mennesker :)

På selve bursdagen dro Anniken, Erlend, Magnus og Kristine ut for å spise på restaurant. Egentlig skulle vi på Han Steike og spise god biff, men der var det stengt på mandager. Typisk! Stedet har også gratis middag for de som hadde bursdag, så for Magnus sin lommebok ble det ekstra kjipt at vi måtte gå et annet sted ;)

Tirsdag 2. februar forlot Anniken Alta igjen, og både jeg og Alta savner henne allerede! Kom fort tilbake :)

Store og Golf på Langhus!

Den siste uka før jul hadde Anniken og Kristine et gledelig gjensyn med hverandre. Hva dagene gikk med til kan dere se på bildene under. Kort oppsummert; VI STORKOSTE OSS!!



Unospilling i Marianne sin nye leilighet. Kristine vant som alltid:

Vi praktiserte stort sett strategien "faste plasser" i stua:

Ingenting er som litt kvalitetstid med Mario og Luigi:

Hjemmelagd pizza er alltid en hit:

Kristine strikker lue som har merkelig form og som er alt for stor:

En gang om dagen tok vi Langhus med storm! Ingenting slår heite girls med staver:

I'm back in A-town

Da kan jeg glede alle fans med at jeg er trygt plassert i Alta igjen. Det har vært deilig å være hjemme på juleferie, men det er sannelig godt å være tilbake igjen også!

Turen hit tok lenger tid enn planlagt. For det første var bussen til Gardermoen en halv time forsinket grunnet vær- og føreforhold. Jeg var til en forandring ute i særdeles god tid, så det gjorde ingenting, jeg ble ikke stressa en gang. På Gardermoen gikk alt som det skulle med innsjekkinga. Bagasjen veide 20,2 kg så jeg slapp akkurat å betale for overvekt, en prestasjon jeg er godt fornøyd med, jeg har jo fått så mye fint til jul!

Flyet ble påvirket av vær-og føreforhold, det var ca en halvtime forsinket avreise fra Gardermoen. Etter ca to timer i lufta kunne vi titte ut av vinduet og se Alta under oss. Piloten satte kurs mot bakken og jeg kjente jeg var klar for å være fremme, flyturer er ikke så artig. Rett før vi skulle lande, satte flyet plutselig kursen rett opp i lufta igjen. Jeg titta ut av vinduet for å se hva som skjedde, men der var det en vegg av tåke. Jeg kunne ikke se noe som helst. Da vi kom opp i bra høyde kunne piloten fortelle oss at han rett og slett ikke kunne se verken rullebanen eller lysene på den, så han hadde ingenting å sikte etter når han skulle lande. Vi tok noen runder over Alta, før det ble bestemt at vi skulle fly til Tromsø. I Tromsø ble vi sittende en stund i flyet mens de prøvde å finne ut hva vi skulle gjøre. Til slutt fikk vi to alternativ; buss til Alta eller fly tilbake til Oslo, vente til kveldsavgangen til Alta og håpe på at det ville være mulig å lande i Alta da. Alle passasjerene måtte være enige om avgjørelsen. Siden 70 % av passasjerene var folkehøgskoleelever, var det deres stemmer som hørtes best og det ble buss til Alta, noe jeg var helt enig i. Ei anna i klassen min tok også det samme flyet som meg, så da hadde vi heldigvis selskap i hverandre på turen til Alta. Vi så på film, sov og gjorde det beste ut av det. 21.30 var vi endelig fremme i Alta, åtte og en halv time senere enn planlagt.

Skolen startet opp dagen etter og vi har fått 26 nye elever i klassen. Det er folk som har tatt det første halvåret i utlandet. Siden vi nå er totalt 50 elever i klassen, er det delt opp slik at vi har de praktiske aktivitetene hver for oss også har vi teori sammen.

Det har kommet mer snø her oppe, så nå er det mulig å ta i bruk langrennsskia også. ENDELIG! Har foreløpig bare gått en liten tur med Magnus, jeg har vært litt småsjuk etter at kom opp hit, men satser på forkjølelsen slipper taket rimelig kjapt, jeg har ikke tid til det her! På fredag var det forøvrig beachparty, det var merkelig å i kle seg sommerklær nå midt på vintern og sikkert ikke veldig lurt i forhold til forkjølelsen, men det var jo innendørs og det var veldig artig!

Ellers går dagene som vanlig her oppe og det er igrunn deilig. Sola er også rett rundt hjørnet!

Takk for i år og god jul!

Da har jeg forlatt Alta for i år! Må si det første halvåret har gått utrolig fort! Både Anniken og jeg har rukket å kose oss masse :) Vi har fått gode venner, snille kjærester, nye opplevelser og nye kunnskaper. Vi fikk selvsagt et lite sjokk når vi første skoledag i slutten av august måtte ta i bruk vinterjakkene våres for å sitte ute på kvelden. Det var jo faktisk så kaldt at varm drikke ble kjøleskapskald i løpet av null komma niks. Investering i tjukke klær har altså ikke vært så dumt!

Etter at det første sjokket hadde lagt seg, har vi blitt mer og mer vant til at det er kaldt og etterhvert mørkt her oppe. Jeg har til og med fått oppleve at sola ikke står opp i det hele tatt. Jeg ble overrasket den dagen jeg gikk inn på yr.no for å sjekke værmeldinga samt soloppgang og solnedgang. Været sto der, men der det skulle stå soloppgang sto det hardt og brutalt: Sola står ikke opp. Det skal likevel nevnes at selv om ikke sola står opp, så blir det et utrolig fint lys i en kort stund midt på dagen. Det er som om det er soloppgang, liksom at sola er rett før den titter over horisonten, men så ombestemmer den seg og går ned igjen før vi får sett selve sola. Vi får bare sett lyset fra den og det er veldig koselig.

Lenge før vi flytta til Alta, meldte vi oss inn i en gruppe på facebook som heter Alta, perlen i nord. Lite visste vi om at det faktisk stemte godt! Vi stortrives i Alta begge to, og jeg gleder meg til å være tilbake her på nyåret, og satser på at Anniken også kommer seg oppover en tur om ikke alt for lenge! Til da, god jul og godt nytt år fra Altabloggen:)

Eksamen

Jeg er nå inne i siste innspurt før eksamen. Eller rettere sagt, jeg burde vært inne i siste innspurt før eksamen. Motivasjonen og arbeidslysta er ikke helt på topp i dag, så ting går veldig sakte. "Viktige" ting som å for eksempel lage fine overskrifter, settes det av god tid til. Sjekke nyheter, facebook, lage mat, tenke på julegaver er også viktige ting som tar forholdsvis mye tid. Å ikke minst har håndball vm begynt i dag. Den store ryddeånden har foreløpig ikke kommet over meg, selv om den strengt tatt er en av de få tingene som burde vært gjort.

Her ser dere hva jeg bruker god tid på i dag, lage fine border:

Og her er noe av det jeg burde bruke tid på, pugge muskler:

I går hadde jeg eksamen i idrettspedagogikk, og det gikk greit nok. I forkant av den eksamen fikk jeg det jeg vil kalle et tydelig bevis på at vi bor i Finnmark. Torsdag ettermiddag, dagen før eksamen, gikk jeg på nett for å finne ut hvor og når eksamen skulle avholdes. Jeg lette og lette, både tenkelige og utenkelige steder, uten noe resultat. Jeg gikk ut i fra at det bare var jeg som var blind, så ved hjelp av facebook etterlyste jeg informasjon om hvor vi skulle være og når vi skulle møte opp. Resultat: Flere og flere fra klassen svarte at de lurte på akkurat det samme. Ei hadde hørt rykter om at eksamen skulle begynne klokka ni, så da gikk vi ut i fra det, men vi visste fortsatt ikke hvor vi skulle møte opp. Vi ble enige om å møtes i kantina på skolen halv ni og satse på at vi fant ut hvor vi skulle være. Senere på kvelden skrev ei anna i klassen melding til læreren vår og spurte om han visste noe. Han visste det, så da fant vi til slutt ut av det.


Noe sier meg at det samme kommer til å skje før eksamen på tirsdag, det er tross alt Finnmark vi bor i. Her har man god tid, alt ordner seg jo til slutt, det er ingen vits i å stresse. Noe slikt som dette ville være utenkelig i Oslo. Der vet man i god tid før eksamen både hvor og når man skal møte opp. Dessuten er det første som møter deg når du kommer til et eksamenslokalet i Oslo, et ark med reglement samt hva som kan skje hvis du jukser og så videre. Mye har selv sagt med at forholdene i Oslo er mye større, noe annet er at her i Finnmark tar man livet som det faller seg. "Merkelig nok" passer denne filosofien meg utmerket! Det er nok finnmarksblodet mitt som gjør seg bemerket:)

Pepperkaker... MANGE pepperkaker.

Tiden flyr, i dag er det 1. desember! Endelig kan jeg høre på julesanger uten å føle at jeg "jukser". I helga snødde det masse, så nå er det virkelig koselig ute.

Her er siste ukes oppdateringer:

Det beste forrige uke, er antagelig at jeg har oppdaget en ny og mye mer interessant vei til Rema 1000! Nå som det nye storsenteret har åpnet, kan man gå gjennom det. Det har nemlig fått en ny inngang som er rett over veien for Rema 1000. På storsenteret er det varmt og godt samt masse spennende å titte på. Jippi!

På torsdag var det blokkfest på C-blokka her vi bor. Husvertene får penger fra SiF for å arrangere noe for beboerne slik at vi kan bli bedre kjent med de som bor i blokka. Pengene ble brukt til å kjøpe inn ribbe, pepperkakedeig og godteri. Vi bakte, pynta og spiste. Det var godt! Anniken fikk ikke vært med på blokkfesten, men jeg sendte med Erlend noen ferdigpynta pepperkaker så hun skulle få se hvor flinke vi hadde vært. Han dro nemlig på besøk til henne på fredag. Jeg fikk melding om at de hadde falt i smak:)

På lørdag dro Magnus hjem på juleferie. Det var trist, men samtidig ser jeg at det kanskje er like greit mht min eksamenslesing ;) Jeg har fått låne nøkkelen til rommet hans, så nå bruker jeg hans rom som leseværelse, mitt eget rom som soverom, og Anniken sitt rom som tørkestativrom . For en luksus! I tillegg er det stort sett bare jeg og ei anna, Camilla, som bruker kjøkkenet vårt, så nå er det virkelig stille her.

For å ikke sitte for mye å kjenne på stillheten i helga, så dro jeg sammen med Ingrid, Sissel og Anette og bakte pepperkaker og drakk gløgg. Jada det ble mye pepperkaker og mye vondt i magen, men guriland så godt det var! Har blitt invitert på pepperkakebaking neste helg også, så vi får se om jeg snart går lei pepperkaker. Ingen fare foreløpig;)

Må beklage at det blir dårlig med bildeoppdateringer fra Alta. Anniken sitt kamera tilbringer kvalitetstid med Anniken, og mitt mobilkamera liker seg best når det er kraftig lys. Lys er for tida en mangelvare her oppe, ergo dårlige bilder.

Dette skjer i Alta!

Jeg beklager på det sterkeste at jeg har vært sløv på å oppdatere bloggen. Skylden legger jeg først og fremst på min sløvhet, deretter kjærleiken, så skole, så jobb, så trening, så mørketid, så kjøpesenteret.

Og la meg starte med det siste, kjøpesenteret. Jaha ikke så interessant tenker dere, årets begivenhet er nok svaret om du spør en altaværing. Kjøpesenteret åpnet forrige torsdag klokken tolv og jeg befant meg klokelig hjemme. Skoleungdom hadde fått fri fra skolen, og det ryktes at folk hadde tatt seg fri fra jobben. Da jeg noe senere på dagen så på Tv Nord (lokal tv med de samme tvprogrammene i loop), var selvsagt kjøpesenteret et hot tema. De hadde filmet fra åpningen og i et intervju med en som var innendørs før åpningen, usikkert hva slags stilling han hadde, så valgte han i hvert fall å sammenligne oppmøte med en Bruce Springsteen konsert han hadde vært på. Lurer veldig på hvor han hadde vært, for det så virkelig ikke slik ut for meg...

Det er ikke bare Tv Nord som syns åpninga var stas, Altaposten har lagt ut over 100 bilder på nettsidene sine. Så dersom dere er interesserte, så er adressen http://www.altaposten.no/

På ettermiddagen drista jeg meg til å sjekke ut galskapen sammen med Anette og Sissel, og ja det var et fint senter. Det var faktisk veldig utypisk Finnmark, i hvert fall ved første øyekast. Det var ryddig og så innbydende ut. Hadde det ikke vært for alle folka, hadde det vært koselig å gå rundt der. Har ikke fått sjekka ut utvalget så nøye enda, men skal nok få gjort det etterhvert også. Alt i alt et fint senter!

Ellers kan jeg rapportere om at jeg har fått meg en jobb som er kjempe spennende! Jeg er med i et forskningsprosjekt på skolen der målet er å finne ut hvordan det står til med helse-Norge. Det samme prosjeket blir gjennomført ved andre høyskoler slik at det blir mulig å sammenligne regionalt samt få en pekepinn på hvordan det ligger an i Norge. I fjor ble fase 1 av prosjeketet gjennomført. Det gikk ut på at et tilfeldig utvalg av befolkningen gikk med aktivitetsmåler i en uke samt at de svarte på et grundig spørreskjema om aktivitet, helse osv. Resultatet av den undersøkelsen var at Finnmark kom dårligst ut. Finnmarkinger trener minst, har høyest sykefravær, er i minst aktivitet osv osv. I fase 2 av prosjektet, det som jeg er med på, skal 100 av de som gikk med aktivitetsmåler inn til en omfattende helsetest der vi måler lungekapasitet, maksimalt oksygenopptak, melkesyre, styrke, spenst, fettprosent og blodtrykk. Kjempe spennende! Vi har også mulighet til å måle oss selv for å finne ut hvordan det ligger an. Jeg skal få gjort det før jul, jeg må bare manne meg opp, maksimalt oksygenopptak handler nemlig om å gå/løpe på en tredemølle som bare blir brattere og brattere, helt til du ikke makter å gå/løpe lenger. Det ser tungt ut for å si det mildt...

Ellers begynner eksamenstida å nærme seg med elefantskritt. Panikken har ikke tatt helt overhånd enda, men det er bare et tidsspørsmål før det skjer.

Kan forøvrig nevne at jeg blir helt døgnvill av å bo her oppe, det er jo mørkt så å si hele tida! Snakket med mamma på telefonen idag, og hun spurte om det hadde vært fint vær idag. Jeg måtte tenke meg om, og fant ut at det kunne jeg rett og slett ikke svare på for da jeg gikk på skolen halv ni var det mørkt, og da jeg gikk hjem fra skolen klokka tre var det også mørkt. Det er mulig det har vært sol imellom der. I følge yr er soloppgang imorra 9.36, mens solnedgang er 12.46. Shit det betyr at dagen imorra er hele 14 minutter kortere enn det den var i dag!

Skal prøve å bli flinkere til å oppdatere:)

Og Anniken, SAVNER DEG!

Hva skjer i Alta?

Kristine, du må holde oss oppdatert! Selv om jeg har tatt meg en liten "ferie" fra kulde og eksamensstress, så regner jeg ikke med at du har det. Hva skjer? Hvordan er det nye kjøpesenteret? Har du begynt å lese ordentlig til eksamen? Skal du på julebord på fredag? I wanna know!!! (Regner jeg med at de andre som leser bloggen også gjør)

Anniken

Studentuka + litt til

Som dere ser av kalenderen til høyre, så har Kristine og jeg vært adskilt store deler av uka, så dermed blir det to blogginnlegg denne uka. Dette innlegget skal hovedsaklig handle om studentuka forrige uke og litt om denne uka, mens jeg regner med at Kristine kommer med en egen rapport om hvordan hun har hatt det hjemme på Langhus.

Det første arrangementet vi var med på under studentuka var komi-aften med Andre Jerman (oppvarmer) og Zahid Ali på mandagen. Vi hadde store forvetninger til kvelden, men de ble desverre ikke innfridd. Jerman spøkte med groviser, facebook og at han var jøde, altså ikke noe særlig revolusjonerende, og til tross for dette vil jeg påstå at han var kveldens høydepunkt. Zahid Ali var pjatt og fikk det ikke til å fungere, slik at man satt og vred seg i stolen fordi man følte seg flau på hans vegne. Men en ting skal han ha creds for; han var utrolig kjapp i replikken da han kommuniserte med publikum. Men en skuffende kjendiskomiker til tross, så var det en bra kveld. Lattermusklene fikk trimmet litt (om enn ikke så mye som forventet) og sosialt var det riktig så hyggelig.

Onsdagen var vi først på quiz og så dro jeg og noen andre fra gjengen på konsert med Minor Majority. Det var turnèstarten deres, og jeg tror både de og publikum var ganske spente. Til tross for dette så synes jeg Altapublikummet var heller kjedelig. Ei av sjefene i studentuka kom og dro meg og 5-6 andre helt fram til gjerdet i begynnelsen av konserten, og det var ikke før nesten slutten av konserten at flere fra publikum fulgte etter. Men selv om publikum var kjipe, så gjorde bandet en bra jobb, og det gjorde at kvelden var verdt pengene.

På torsdag var det oktoberfest. De første 20 som møtte opp på festen skulle få hatt og litersølkrus, så Kristine, Ingrid og jeg troppet tidlig opp og sørget for å være nr tre i køen. Utover kvelden ble vi ca 40 mennesker nede i kjelleren på City og selv om det ikke er i nærheten av å fylle opp lokalet, så var stemningen i taket. Vi fikk spise bratwurst og sauerkraut, det var sagekonkurranse, ølkrusholdingskonkurranse og et lokalt korps kom og spilte ompa-musikk for oss. I det hele tatt så var det en storartet aften.

Fredag forholdt hele gjengen seg rolige. Vi pleier å invitere til "gullrekka" hver fredag, men denne fredagen skulle jeg avgårde og spise pizza hos noen venner av Erlend, så Kristine holdt "gullrekke"-aften alene med gjengen. Vår "gullrekke" består av "X-faktor" klokka åtte, så er det "Nytt på nytt", så er det "X-faktor" igjen, så kommer "Senkveld" og til slutt "Golden Goal". Hverken Kristine eller jeg er spesielt interessert i "Golden Goal", men siden det ikke er videre høflig å gå å legge seg mens man har gjester så holder vi ut. Dessuten pleier kun Kristine og jeg å spise hjemmelaget pizza før før resten av gjengen dukker opp klokka åtte. Vi synes det er fint å kunne gjøre noe sammen bare vi to iblant, det er ikke så ofte vi får tid til det, så den halvtimen/timen med pizza og sladder verdsettes høyt av begge to:)

På lørdag var det konsert med Superfamily. Det var knallgøy! Om publikum var kjipe på konsert på onsdagen, så hadde de ikke mulighet til det denne kvelden- bandet forlagte respons fra første sekund og det fikk de. Bandet består av syv medlemmer og to av dem er korgutter/dansegutter. De stod og koret mens de gjorde noen enkle moves som de stadig gjentok, og vi gjentok etter dem hehe. Morro morro. Jeg trodde ikke jeg kunne så mange sanger av dem, men det viste seg at de hadde radiohit på radiohit, så det gjorde opplevelsen enda bedre. Åja hehe, det hadde jeg nesten glemt. Vi var på vors hos Tommy (han som var fadderen til Kristine) tidligere på kvelden, og rett før vi skulle bort på konserten, så dro vi jentene innom dubletten vår for å legge fra oss og hente noe greier. Vi satte på litt musikk mens vi fikset på sminken osv, og plutselig var det tonene til Spice Girls som kom ut av høytalerne. Eks-fans som vi alle er, endte vi med å stå i en ring på rommet til Kristine og danse og synge med full inlevelse og av full hals. Dette var en perfekt oppladning til konserten etterpå. Som sagt så var vi ikke akkurat diskrete i vår fremtreden på dette tidspunktet, og da Edgar på gangen stakk hodet sitt inn for å se hva dette bråket var, tror jeg han fikk et relativt voldsomt sjokk. Han rakk å utbryte "hjelp" før han smalt igjen døra og stakk så fort han kunne. Ja det var en fin kveld...

I det hele tatt så var studentuka en fin uke! Det er gøy når det skjer litt utenom det vanelige.

Denne uka dro Kristine hjem til Langhus på torsdagen, og Erlend dro til Trondheim på noe kursgreier på fredagen. Jeg var dermed igjen "alene" (neida, det var jo andre venner igjen her, men man merker godt når de to menneskene man omgås mest er borte), men det har faktisk vært en utrolig deilig helg! Jeg har fått gjort MASSE skolearbeid, trent, kost meg med god mat og slappet av og sett film. Utrolig hvor deilig det er å bare være alene iblant (men det holder med en dag eller to, så er jeg lei, hehe). Nå skal jeg snart ut på tur med Anette, og så gleder jeg meg til Kristine og Erlend kommer hjem i kveld. Har hørt rykter om at Kristine medbringer tante Berits kjøttkaker, nam nam...

Til info!

Nå er det gått to måneder siden vi kom hit, og som dere sikkert har skjønt så er livet i Alta strålende. Men har dere ikke stusset litt over hvordan livet kan være såååå fantastisk i en liten by hvor deler av studenthuset nedlegges, hvor snøen legger seg tidlig i oktober og hvor kulturtilbudet er så begrenset at man blir med på alt som skjer, uansett om det er gøy eller ikke, bare for at det skal skje noe overhodet? Og har dere ikke stusset over hvordan vi to fornuftige og flinke jentene ikke klarer å konsentrere oss om noe som helst, men bare går rundt her og surrer? Jo nå skal vi fortelle dere hvorfor: Vi har fått oss karer! De utvalgte er "gutta på gangen" i forrige innlegg. Dette til info.

Glimt fra uka som gikk

Kristine har vært på sykkeltur med skolen i gjørme og kumøkk. Det STINKA på dubletten vår i flere dager etterpå.

Kristine lager sjokoladekake, mmmm

Anniken bidrar med å slikke bakeutstyret rent for sjokolade

Glasuren så litt mystisk ut, men viste seg å smake utmerket

Vi utfordret et par av gutta på ganga i et slag med "Settlers". Magnus var så fornøyd med "lengste handelsvei" at han måtte forevige suksessen. Det skal for ordens skyld nevnes at det var Anniken som stakk av med seieren

På mandag falt den første snøen som ble liggende

I den anledning tok Anniken på seg ullgenser. Noen som kjenner den igjen? Hun fikk til og med kommentar på skolen for hvor kul den var.

Vi er på ekspedisjon til ICA Bossekop (tar ca 20 min å gå hver vei), det er nemlig 10-kronersmarked!!!

Siden begge vi to ser på makrell i tomat som luksus, så vi ingen grunn til å ikke hamstre godsakene.

Kristine pakker sekken for hjemturen

Deilig med litt andre varer i hus enn bare det samme gamle kjedelige.

Jens i klassen til Anniken hadde bursdag på fredag

Vi hadde laget overraskelseskake til han

Og på lørdag inviterte han oss på bursdags-/pølsefest, til spesielt Kristine sin store glede