Det er så fint å sitte inne å se ut på det nydelige været som er ute! Det er strålende sol fra blå himmel og slik har det i grunn vært den siste halvannen uka. NYDELIG!
Noe som ikke er fullt så nydelig er at så fort du beveger deg ut av husets fire vegger, så kjenner du at nesehåra fryser til is, og titter du på gradestokken så har den passert -20 med god margin. Med andre ord, det er KALDT KALDT KALDT. Veldig frustrenede, det ser jo så deilig ut ute når jeg ser ut! Og jeg syns selv det nesten er skammelig å klage når det er så fint vær ute. Likevel, det kalde været har sine ulemper. Det går først og fremst utover treninga mi. Det er ikke bra å trene ute når det er så kaldt, og skirennet på 2,5 mil som jeg hadde plan om å delta i i helga, ble avlyst fordi det var for kaldt. Vi har en tredemølle på skolen som jeg kan jogge på, men den tar bort alt som er gøy ved trening. Den står i et murrom der det er absoulutt ingenting å se på, og du er helt alene der.
Også i forhold til praksisen vi må ha i forhold til skolen har kulda hatt sin virkning. Jeg har praksis på skiskole for barn, men for barn er kuldegrensa satt til -15, så ingen skiaktivitet for små altaværinger denne uka.
Skolen går som normalt , det vil si vi har både skøyter og langrenn til tross for kulda. I langrenn er kuldegrensa satt til -35, mens i skøyter skal vi møte opp uansett. Opplegget blir selvsagt tilpasset temperaturen, likevel setter jeg mer pris på aktivitet i -5 fremfor -25.
I følge yr skal det heldigvis bli noe mildere fremover, håper det fine klare været holder seg!
For å ikke gjøre ting værre enn de er eller synes mer synd på meg selv enn nødvendig; Magnus var på snøhuletur med skolen hele forrige uke. Når gradestokken nærmer seg -30 er jeg glad for at jeg i det minste har mulighet til å være innendørs med en kopp kakao og se på OL!
onsdag 24. februar 2010
tirsdag 9. februar 2010
Golf i Alta
Siden innstillingene på denne bloggen er over gjennomsnittlig idiotiske og jeg ikke gidder å bruke en time på pirkearbeid, kommer bildene i motsatt rekkefølge av det de er tenkt, samt at teksten som skulle komme først, den står sist. Ellers ble innlegget akkurat slik det skulle! ;)Anniken og Erlend vasker rommet til Anniken:
Kristine baker kake til bursdagsfeiring, Magnus må holde telefonen slik at Kristine kan snakke og bake og fortsatt rekke alt.
Ishotellet: Her går det faktisk an i gifte seg! Legg merke til det fine lyset der inne. De bildene som ikke har blåskjær, er tatt med blitz.
De er ikke helt ferdige enda. Her skal det bli flere soverom:
En staut kar:
Ei staut jente:
Anniken skal inn å titte på soverommene og river like gjerne ned hele døra:
Looooove:
Det er egen isbar der inne også. Her ser man sitteplassene i bakgrunnen:
Bilder inni isen, stilig!
Ikke noe slurv med arbeidet her nei:
Edna, bilen til Erlend. De er like gamle. Edna frakta oss både til Mathishytta og ishotellet :)
Fra hytteturen til Mathisdalen:
Fra hytteturen til Mathisdalen:
Magnus og Kristine på utflukt
Anniken er sulten og Erlend kommer med mat:
Kristine og Magnus lager mat:
Magnus og Erlend er ute på elva for å hakke hull i isen slik at vi får vann:
Kristine har funnet ut at det er varmere å bevege seg enn å sitte rolig:
Gutta ordner, vi venter:
Anniken er sulten og Erlend kommer med mat:
Kristine og Magnus lager mat:
Magnus og Erlend er ute på elva for å hakke hull i isen slik at vi får vann:
Kristine har funnet ut at det er varmere å bevege seg enn å sitte rolig:
Gutta ordner, vi venter:
Onsdag 27. januar kom Anniken på overraskelsesbesøk til Alta! Det var kun Kristine og Magnus som visste noe om besøket, noen måtte jo skaffe skyss fra flyplassen og opp til Nyland. Erlend ble mega glad, det samme ble resten av Alta :) Med en gang Anniken var her, var det akkurat som om hun ikke hadde vært bortereist, vi glei raskt inn i faste fine rutiner.
Den første helga Anniken var her, dro hun, Erlend, Magnus og Kristine til Mathishytta for å nyte det primitive liv. Anniken og Erlend dro hjem etter en trivelig kveld, mens Kristine og Magnus ble på hytta hele helga. De fikk besøk av Irene, Marie S, Peter, Øyvind og Marie fra lørdag til søndag. Det blir kanskje feil å skrive at det var godt å komme seg vekk fra storbyens kjas og mas, men det var i hvert fall godt å komme seg litt vekk fra Nyland! Dessverre hadde Kristine glemt å lade batteriet på kameraet sitt, så det holdt bare til ut på dagen på lørdag.
Mens Anniken har vært her tok vi også oss en tur for å kikke på ishotellet. Hele hotellet er lagd av is og snø, det er ikke juksa litt en gang. Kjempe fint og helt utrolig hva de kustnerne klarer å lage!
Ellers har Kristine også fått tid til å feire bursdagen sin. Hun var i overkant bekymret for å bli 24 år, men det har foreløpig gått greit. Bursdagen ble feiret slik en bursdag bør feires; med kake, boller og trivelige mennesker :)
På selve bursdagen dro Anniken, Erlend, Magnus og Kristine ut for å spise på restaurant. Egentlig skulle vi på Han Steike og spise god biff, men der var det stengt på mandager. Typisk! Stedet har også gratis middag for de som hadde bursdag, så for Magnus sin lommebok ble det ekstra kjipt at vi måtte gå et annet sted ;)
Tirsdag 2. februar forlot Anniken Alta igjen, og både jeg og Alta savner henne allerede! Kom fort tilbake :)
onsdag 20. januar 2010
Store og Golf på Langhus!
Den siste uka før jul hadde Anniken og Kristine et gledelig gjensyn med hverandre. Hva dagene gikk med til kan dere se på bildene under. Kort oppsummert; VI STORKOSTE OSS!!
Unospilling i Marianne sin nye leilighet. Kristine vant som alltid:
Unospilling i Marianne sin nye leilighet. Kristine vant som alltid:
Vi praktiserte stort sett strategien "faste plasser" i stua:
Ingenting er som litt kvalitetstid med Mario og Luigi:
Hjemmelagd pizza er alltid en hit:
Kristine strikker lue som har merkelig form og som er alt for stor:
En gang om dagen tok vi Langhus med storm! Ingenting slår heite girls med staver:
Ingenting er som litt kvalitetstid med Mario og Luigi:
Hjemmelagd pizza er alltid en hit:
Kristine strikker lue som har merkelig form og som er alt for stor:
En gang om dagen tok vi Langhus med storm! Ingenting slår heite girls med staver:
søndag 10. januar 2010
I'm back in A-town
Da kan jeg glede alle fans med at jeg er trygt plassert i Alta igjen. Det har vært deilig å være hjemme på juleferie, men det er sannelig godt å være tilbake igjen også!
Turen hit tok lenger tid enn planlagt. For det første var bussen til Gardermoen en halv time forsinket grunnet vær- og føreforhold. Jeg var til en forandring ute i særdeles god tid, så det gjorde ingenting, jeg ble ikke stressa en gang. På Gardermoen gikk alt som det skulle med innsjekkinga. Bagasjen veide 20,2 kg så jeg slapp akkurat å betale for overvekt, en prestasjon jeg er godt fornøyd med, jeg har jo fått så mye fint til jul!
Flyet ble påvirket av vær-og føreforhold, det var ca en halvtime forsinket avreise fra Gardermoen. Etter ca to timer i lufta kunne vi titte ut av vinduet og se Alta under oss. Piloten satte kurs mot bakken og jeg kjente jeg var klar for å være fremme, flyturer er ikke så artig. Rett før vi skulle lande, satte flyet plutselig kursen rett opp i lufta igjen. Jeg titta ut av vinduet for å se hva som skjedde, men der var det en vegg av tåke. Jeg kunne ikke se noe som helst. Da vi kom opp i bra høyde kunne piloten fortelle oss at han rett og slett ikke kunne se verken rullebanen eller lysene på den, så han hadde ingenting å sikte etter når han skulle lande. Vi tok noen runder over Alta, før det ble bestemt at vi skulle fly til Tromsø. I Tromsø ble vi sittende en stund i flyet mens de prøvde å finne ut hva vi skulle gjøre. Til slutt fikk vi to alternativ; buss til Alta eller fly tilbake til Oslo, vente til kveldsavgangen til Alta og håpe på at det ville være mulig å lande i Alta da. Alle passasjerene måtte være enige om avgjørelsen. Siden 70 % av passasjerene var folkehøgskoleelever, var det deres stemmer som hørtes best og det ble buss til Alta, noe jeg var helt enig i. Ei anna i klassen min tok også det samme flyet som meg, så da hadde vi heldigvis selskap i hverandre på turen til Alta. Vi så på film, sov og gjorde det beste ut av det. 21.30 var vi endelig fremme i Alta, åtte og en halv time senere enn planlagt.
Skolen startet opp dagen etter og vi har fått 26 nye elever i klassen. Det er folk som har tatt det første halvåret i utlandet. Siden vi nå er totalt 50 elever i klassen, er det delt opp slik at vi har de praktiske aktivitetene hver for oss også har vi teori sammen.
Det har kommet mer snø her oppe, så nå er det mulig å ta i bruk langrennsskia også. ENDELIG! Har foreløpig bare gått en liten tur med Magnus, jeg har vært litt småsjuk etter at kom opp hit, men satser på forkjølelsen slipper taket rimelig kjapt, jeg har ikke tid til det her! På fredag var det forøvrig beachparty, det var merkelig å i kle seg sommerklær nå midt på vintern og sikkert ikke veldig lurt i forhold til forkjølelsen, men det var jo innendørs og det var veldig artig!
Ellers går dagene som vanlig her oppe og det er igrunn deilig. Sola er også rett rundt hjørnet!
Turen hit tok lenger tid enn planlagt. For det første var bussen til Gardermoen en halv time forsinket grunnet vær- og føreforhold. Jeg var til en forandring ute i særdeles god tid, så det gjorde ingenting, jeg ble ikke stressa en gang. På Gardermoen gikk alt som det skulle med innsjekkinga. Bagasjen veide 20,2 kg så jeg slapp akkurat å betale for overvekt, en prestasjon jeg er godt fornøyd med, jeg har jo fått så mye fint til jul!
Flyet ble påvirket av vær-og føreforhold, det var ca en halvtime forsinket avreise fra Gardermoen. Etter ca to timer i lufta kunne vi titte ut av vinduet og se Alta under oss. Piloten satte kurs mot bakken og jeg kjente jeg var klar for å være fremme, flyturer er ikke så artig. Rett før vi skulle lande, satte flyet plutselig kursen rett opp i lufta igjen. Jeg titta ut av vinduet for å se hva som skjedde, men der var det en vegg av tåke. Jeg kunne ikke se noe som helst. Da vi kom opp i bra høyde kunne piloten fortelle oss at han rett og slett ikke kunne se verken rullebanen eller lysene på den, så han hadde ingenting å sikte etter når han skulle lande. Vi tok noen runder over Alta, før det ble bestemt at vi skulle fly til Tromsø. I Tromsø ble vi sittende en stund i flyet mens de prøvde å finne ut hva vi skulle gjøre. Til slutt fikk vi to alternativ; buss til Alta eller fly tilbake til Oslo, vente til kveldsavgangen til Alta og håpe på at det ville være mulig å lande i Alta da. Alle passasjerene måtte være enige om avgjørelsen. Siden 70 % av passasjerene var folkehøgskoleelever, var det deres stemmer som hørtes best og det ble buss til Alta, noe jeg var helt enig i. Ei anna i klassen min tok også det samme flyet som meg, så da hadde vi heldigvis selskap i hverandre på turen til Alta. Vi så på film, sov og gjorde det beste ut av det. 21.30 var vi endelig fremme i Alta, åtte og en halv time senere enn planlagt.
Skolen startet opp dagen etter og vi har fått 26 nye elever i klassen. Det er folk som har tatt det første halvåret i utlandet. Siden vi nå er totalt 50 elever i klassen, er det delt opp slik at vi har de praktiske aktivitetene hver for oss også har vi teori sammen.
Det har kommet mer snø her oppe, så nå er det mulig å ta i bruk langrennsskia også. ENDELIG! Har foreløpig bare gått en liten tur med Magnus, jeg har vært litt småsjuk etter at kom opp hit, men satser på forkjølelsen slipper taket rimelig kjapt, jeg har ikke tid til det her! På fredag var det forøvrig beachparty, det var merkelig å i kle seg sommerklær nå midt på vintern og sikkert ikke veldig lurt i forhold til forkjølelsen, men det var jo innendørs og det var veldig artig!
Ellers går dagene som vanlig her oppe og det er igrunn deilig. Sola er også rett rundt hjørnet!
mandag 14. desember 2009
Takk for i år og god jul!
Da har jeg forlatt Alta for i år! Må si det første halvåret har gått utrolig fort! Både Anniken og jeg har rukket å kose oss masse :) Vi har fått gode venner, snille kjærester, nye opplevelser og nye kunnskaper. Vi fikk selvsagt et lite sjokk når vi første skoledag i slutten av august måtte ta i bruk vinterjakkene våres for å sitte ute på kvelden. Det var jo faktisk så kaldt at varm drikke ble kjøleskapskald i løpet av null komma niks. Investering i tjukke klær har altså ikke vært så dumt!
Etter at det første sjokket hadde lagt seg, har vi blitt mer og mer vant til at det er kaldt og etterhvert mørkt her oppe. Jeg har til og med fått oppleve at sola ikke står opp i det hele tatt. Jeg ble overrasket den dagen jeg gikk inn på yr.no for å sjekke værmeldinga samt soloppgang og solnedgang. Været sto der, men der det skulle stå soloppgang sto det hardt og brutalt: Sola står ikke opp. Det skal likevel nevnes at selv om ikke sola står opp, så blir det et utrolig fint lys i en kort stund midt på dagen. Det er som om det er soloppgang, liksom at sola er rett før den titter over horisonten, men så ombestemmer den seg og går ned igjen før vi får sett selve sola. Vi får bare sett lyset fra den og det er veldig koselig.
Lenge før vi flytta til Alta, meldte vi oss inn i en gruppe på facebook som heter Alta, perlen i nord. Lite visste vi om at det faktisk stemte godt! Vi stortrives i Alta begge to, og jeg gleder meg til å være tilbake her på nyåret, og satser på at Anniken også kommer seg oppover en tur om ikke alt for lenge! Til da, god jul og godt nytt år fra Altabloggen:)
Etter at det første sjokket hadde lagt seg, har vi blitt mer og mer vant til at det er kaldt og etterhvert mørkt her oppe. Jeg har til og med fått oppleve at sola ikke står opp i det hele tatt. Jeg ble overrasket den dagen jeg gikk inn på yr.no for å sjekke værmeldinga samt soloppgang og solnedgang. Været sto der, men der det skulle stå soloppgang sto det hardt og brutalt: Sola står ikke opp. Det skal likevel nevnes at selv om ikke sola står opp, så blir det et utrolig fint lys i en kort stund midt på dagen. Det er som om det er soloppgang, liksom at sola er rett før den titter over horisonten, men så ombestemmer den seg og går ned igjen før vi får sett selve sola. Vi får bare sett lyset fra den og det er veldig koselig.
Lenge før vi flytta til Alta, meldte vi oss inn i en gruppe på facebook som heter Alta, perlen i nord. Lite visste vi om at det faktisk stemte godt! Vi stortrives i Alta begge to, og jeg gleder meg til å være tilbake her på nyåret, og satser på at Anniken også kommer seg oppover en tur om ikke alt for lenge! Til da, god jul og godt nytt år fra Altabloggen:)
lørdag 5. desember 2009
Eksamen
Jeg er nå inne i siste innspurt før eksamen. Eller rettere sagt, jeg burde vært inne i siste innspurt før eksamen. Motivasjonen og arbeidslysta er ikke helt på topp i dag, så ting går veldig sakte. "Viktige" ting som å for eksempel lage fine overskrifter, settes det av god tid til. Sjekke nyheter, facebook, lage mat, tenke på julegaver er også viktige ting som tar forholdsvis mye tid. Å ikke minst har håndball vm begynt i dag. Den store ryddeånden har foreløpig ikke kommet over meg, selv om den strengt tatt er en av de få tingene som burde vært gjort.
Her ser dere hva jeg bruker god tid på i dag, lage fine border:
Og her er noe av det jeg burde bruke tid på, pugge muskler:
I går hadde jeg eksamen i idrettspedagogikk, og det gikk greit nok. I forkant av den eksamen fikk jeg det jeg vil kalle et tydelig bevis på at vi bor i Finnmark. Torsdag ettermiddag, dagen før eksamen, gikk jeg på nett for å finne ut hvor og når eksamen skulle avholdes. Jeg lette og lette, både tenkelige og utenkelige steder, uten noe resultat. Jeg gikk ut i fra at det bare var jeg som var blind, så ved hjelp av facebook etterlyste jeg informasjon om hvor vi skulle være og når vi skulle møte opp. Resultat: Flere og flere fra klassen svarte at de lurte på akkurat det samme. Ei hadde hørt rykter om at eksamen skulle begynne klokka ni, så da gikk vi ut i fra det, men vi visste fortsatt ikke hvor vi skulle møte opp. Vi ble enige om å møtes i kantina på skolen halv ni og satse på at vi fant ut hvor vi skulle være. Senere på kvelden skrev ei anna i klassen melding til læreren vår og spurte om han visste noe. Han visste det, så da fant vi til slutt ut av det.
Noe sier meg at det samme kommer til å skje før eksamen på tirsdag, det er tross alt Finnmark vi bor i. Her har man god tid, alt ordner seg jo til slutt, det er ingen vits i å stresse. Noe slikt som dette ville være utenkelig i Oslo. Der vet man i god tid før eksamen både hvor og når man skal møte opp. Dessuten er det første som møter deg når du kommer til et eksamenslokalet i Oslo, et ark med reglement samt hva som kan skje hvis du jukser og så videre. Mye har selv sagt med at forholdene i Oslo er mye større, noe annet er at her i Finnmark tar man livet som det faller seg. "Merkelig nok" passer denne filosofien meg utmerket! Det er nok finnmarksblodet mitt som gjør seg bemerket:)
Her ser dere hva jeg bruker god tid på i dag, lage fine border:
Og her er noe av det jeg burde bruke tid på, pugge muskler:
I går hadde jeg eksamen i idrettspedagogikk, og det gikk greit nok. I forkant av den eksamen fikk jeg det jeg vil kalle et tydelig bevis på at vi bor i Finnmark. Torsdag ettermiddag, dagen før eksamen, gikk jeg på nett for å finne ut hvor og når eksamen skulle avholdes. Jeg lette og lette, både tenkelige og utenkelige steder, uten noe resultat. Jeg gikk ut i fra at det bare var jeg som var blind, så ved hjelp av facebook etterlyste jeg informasjon om hvor vi skulle være og når vi skulle møte opp. Resultat: Flere og flere fra klassen svarte at de lurte på akkurat det samme. Ei hadde hørt rykter om at eksamen skulle begynne klokka ni, så da gikk vi ut i fra det, men vi visste fortsatt ikke hvor vi skulle møte opp. Vi ble enige om å møtes i kantina på skolen halv ni og satse på at vi fant ut hvor vi skulle være. Senere på kvelden skrev ei anna i klassen melding til læreren vår og spurte om han visste noe. Han visste det, så da fant vi til slutt ut av det.
Noe sier meg at det samme kommer til å skje før eksamen på tirsdag, det er tross alt Finnmark vi bor i. Her har man god tid, alt ordner seg jo til slutt, det er ingen vits i å stresse. Noe slikt som dette ville være utenkelig i Oslo. Der vet man i god tid før eksamen både hvor og når man skal møte opp. Dessuten er det første som møter deg når du kommer til et eksamenslokalet i Oslo, et ark med reglement samt hva som kan skje hvis du jukser og så videre. Mye har selv sagt med at forholdene i Oslo er mye større, noe annet er at her i Finnmark tar man livet som det faller seg. "Merkelig nok" passer denne filosofien meg utmerket! Det er nok finnmarksblodet mitt som gjør seg bemerket:)
søndag 29. november 2009
Pepperkaker... MANGE pepperkaker.
Tiden flyr, i dag er det 1. desember! Endelig kan jeg høre på julesanger uten å føle at jeg "jukser". I helga snødde det masse, så nå er det virkelig koselig ute.
Her er siste ukes oppdateringer:
Det beste forrige uke, er antagelig at jeg har oppdaget en ny og mye mer interessant vei til Rema 1000! Nå som det nye storsenteret har åpnet, kan man gå gjennom det. Det har nemlig fått en ny inngang som er rett over veien for Rema 1000. På storsenteret er det varmt og godt samt masse spennende å titte på. Jippi!
På torsdag var det blokkfest på C-blokka her vi bor. Husvertene får penger fra SiF for å arrangere noe for beboerne slik at vi kan bli bedre kjent med de som bor i blokka. Pengene ble brukt til å kjøpe inn ribbe, pepperkakedeig og godteri. Vi bakte, pynta og spiste. Det var godt! Anniken fikk ikke vært med på blokkfesten, men jeg sendte med Erlend noen ferdigpynta pepperkaker så hun skulle få se hvor flinke vi hadde vært. Han dro nemlig på besøk til henne på fredag. Jeg fikk melding om at de hadde falt i smak:)
På lørdag dro Magnus hjem på juleferie. Det var trist, men samtidig ser jeg at det kanskje er like greit mht min eksamenslesing ;) Jeg har fått låne nøkkelen til rommet hans, så nå bruker jeg hans rom som leseværelse, mitt eget rom som soverom, og Anniken sitt rom som tørkestativrom . For en luksus! I tillegg er det stort sett bare jeg og ei anna, Camilla, som bruker kjøkkenet vårt, så nå er det virkelig stille her.
For å ikke sitte for mye å kjenne på stillheten i helga, så dro jeg sammen med Ingrid, Sissel og Anette og bakte pepperkaker og drakk gløgg. Jada det ble mye pepperkaker og mye vondt i magen, men guriland så godt det var! Har blitt invitert på pepperkakebaking neste helg også, så vi får se om jeg snart går lei pepperkaker. Ingen fare foreløpig;)
Må beklage at det blir dårlig med bildeoppdateringer fra Alta. Anniken sitt kamera tilbringer kvalitetstid med Anniken, og mitt mobilkamera liker seg best når det er kraftig lys. Lys er for tida en mangelvare her oppe, ergo dårlige bilder.
Her er siste ukes oppdateringer:
Det beste forrige uke, er antagelig at jeg har oppdaget en ny og mye mer interessant vei til Rema 1000! Nå som det nye storsenteret har åpnet, kan man gå gjennom det. Det har nemlig fått en ny inngang som er rett over veien for Rema 1000. På storsenteret er det varmt og godt samt masse spennende å titte på. Jippi!
På torsdag var det blokkfest på C-blokka her vi bor. Husvertene får penger fra SiF for å arrangere noe for beboerne slik at vi kan bli bedre kjent med de som bor i blokka. Pengene ble brukt til å kjøpe inn ribbe, pepperkakedeig og godteri. Vi bakte, pynta og spiste. Det var godt! Anniken fikk ikke vært med på blokkfesten, men jeg sendte med Erlend noen ferdigpynta pepperkaker så hun skulle få se hvor flinke vi hadde vært. Han dro nemlig på besøk til henne på fredag. Jeg fikk melding om at de hadde falt i smak:)
På lørdag dro Magnus hjem på juleferie. Det var trist, men samtidig ser jeg at det kanskje er like greit mht min eksamenslesing ;) Jeg har fått låne nøkkelen til rommet hans, så nå bruker jeg hans rom som leseværelse, mitt eget rom som soverom, og Anniken sitt rom som tørkestativrom . For en luksus! I tillegg er det stort sett bare jeg og ei anna, Camilla, som bruker kjøkkenet vårt, så nå er det virkelig stille her.
For å ikke sitte for mye å kjenne på stillheten i helga, så dro jeg sammen med Ingrid, Sissel og Anette og bakte pepperkaker og drakk gløgg. Jada det ble mye pepperkaker og mye vondt i magen, men guriland så godt det var! Har blitt invitert på pepperkakebaking neste helg også, så vi får se om jeg snart går lei pepperkaker. Ingen fare foreløpig;)
Må beklage at det blir dårlig med bildeoppdateringer fra Alta. Anniken sitt kamera tilbringer kvalitetstid med Anniken, og mitt mobilkamera liker seg best når det er kraftig lys. Lys er for tida en mangelvare her oppe, ergo dårlige bilder.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
