tirsdag 15. september 2009

Javeeeeel

Ok, kan egentlig bare meddele med en gang at vi ikke har så mye å meddele, men vi slenger allikevel ut et innlegg for å tilfredsstille fansen;) Anniken var hjemme en liten tur på sørlandet forrige uke, og selv om hun var hjemme i et alvorlig ærend, så var det godt å komme hjem og hilse på familien. Imens prøvde Kristine å ta igjen tapt skolearbeid uten videre hell. Det prosjektet har igrunnen fortsatt gjennom helgen og ut i denne uka for oss begge, men det er jo bare umulig å få gjort noe fornuftig her! Det finnes sosiale fristelser rundt hvert hjørne, og til og med kjipe gjøremål som å vaske klær kan være en hyggelig adspredelse fra skrivepulten. Og sistnevnte er ganske alvorlig for å vaske klær her er VIRKELIG et tiltak. Det er nærmest et hatprosjekt (bortsett fra når man skal gjøre lekser). Her snakker vi ikke bare om å vaske litt tøy i forbifarta, neida, her skal dere få innsikt i prosessen:

1. Først må man sortere tøyet. Fair enough
2. Så må man vente til naboen kommer hjem og spørre om hun har noe som skal med i vasken (vi vasker ikke tøy på samme måte, så det er slett ikke sikkert, men vi spør allikevel for høflighetens skyld hvis det er plass i maskinen)
3. Så må man huske vasketilbehøret, nemlig vaskepulver (evt skyllemiddel også), vaskekort og nøkler. Ved dette punktet er det garantert at Anniken løper i skytteltrafikk mellom rommet sitt, badet og kjøkkenet mens hun roper "Hvor eeeeeeer den nøkkelen da???????"
4. Så må man bevege seg ut i kulda og mot vaskekjelleren. Vaskekjelleren har to innganger: en rett utenfor inngangen til hyblene våre og en på andre siden av bygningen (som er lang og tar ganske lang tid å gå rundt. Man kan eventuelt benytte en annen utgang for å komme på andre siden av bygningen, men det er allikevel en megaomvei). Dere kan jo gjette en gang hvilken inngang vi har tilgang til...
5. Mest sannsynlig ganske kald kommer man ned i vaskekjelleren og håper på at det er en ledig maskin. Hvis det er tilfellet så har man da altså kommet til det punktet man ville vært ved for 15 minutter siden (25 min hvis man er Anniken) hvis man hadde en vaskemaskin på badet: nemlig å sette på vasken. Men for å sette på vasken må man betale 15 (!) kr. For fornuftige jenter som oss som ikke gidder å bruke ei krone ekstra på ting vi ikke har lyst til, er dette fryktlig surt. Men vi lukker øya mens vi putter vaskekortet i betalingsmaskinen og prøver å la være å tenke på hvor mange fine topper man kan kjøpe for et vaskebudsjett iløpet av et år.
6. Nå er det bare å gå tilbake inn på rommet sitt og sitte å grue seg i en time til man må ut i kulda igjen og hente vasken.
7. Men vi har fremdeles ett punkt igjen: å henge den opp! Sååååå kjedelig! Kristine bruker å gjøre det mens hun er på vors på lørdager slik at det blir litt mer lystbetont (vi bor i partystudentboligen i Alta, så når vi er på fest så tar det ca 45 sekunder å komme seg fra festen og hjem for å hente noe, skifte klær eller ja...henge opp vask!)

Men det er ikke bare denne langdryge aktiviteten som stjeler oppmerksomheten vår fra å faktisk studere. I tillegg til de opplagte sosiale fristelsene kan det også være et plutselig riktig så interessant program på TV, en spennende lyd utenfor vinduet, et sår som må plukkes på, en ny sang som må sjekkes ut, mat som må spises (selv om det bare er en time siden sist) og for ikke å snakke om å bare dagdrømme (lurer på om jeg skal hjem før jul eller ikke, hva skal jeg ha til middag i morgen, gleder meg til hyttetur til helgen, er så glad for at Jens og ikke Jensen ble statsminister osv...). Vi er generelt fryktelig ukonsentrerte! Og vi skjønner ikke helt hvorfor. Det er ikke studiene det er noe i veien med, vi trives kjempegodt med våre respektive studier begge to. Vi har virkelig forsøkt å være fornuftige i flere dager nå, men det går bare ikke. Anniken har produsert en obligatorisk innlevering iløpet av 5 dager som normalt bare ville tatt en ettermiddag, mens Kristine har skrevet noen setninger i notatboka si. Så ja, la oss håpe det er bedre studietider i vente!


Så der har dere grunnen til at vi ikke har så mye å meddele denne gangen. Vi har satt av dagene til skolearbeid, men har endt opp med å surre rundt i en stadig mer desperat kamp for fornuftighet og mot dårlig samvittighet. Og enda er det tre dager til det er helg!!! Ja neste gang vi skriver vil vi kanskje ha litt mer action å skrive om, for vi skal på hyttetur fra lørdag til søndag. Det går rykter om at det er over 30 studenter som skal dit, og i og med at de fleste må sove ute fordi det ikke er plass alle i hytta så er yr.no the place to be i disse dager. Foreløpig ser det mørkt ut, men metrologene er jo ikke kjent for å ha full kontroll så vi gir ikke opp håpet før eventuelt lørdag klokka fire.

Ok, that's it for denne gang. Over og ut

4 kommentarer:

  1. Heisann, Kristine.
    Dette var en morsom blogg. Jeg satt og smilte for meg selv mange ganger - for dette var jo virkelig en ærlig (og sann) beskrivelse av hvordan du er ... hehe...

    Hilsen Heidi (og Ola).

    SvarSlett
  2. Skulle gjerne vært flue på veggen! Hilsen mamma og tante (Berit)

    SvarSlett
  3. det der er som meg!!! Jeg har nå også utsatt min obligatoriske innlevering i akademisk skriving til det uungåelige!!
    Det er så mye mer annet og finne på... lufte bikkja, lage mat, til nød vaske gulvet, henge opp klær, ( som i Bergen er ett MARERITT og tørke!!) se en god film, gå på cafe, ringe bekjente, planlegge ferie tur...

    Og Anniken.. Det der med og løpe rundt og si.. hvor er den derre nøkklen nå da... det ligger til famillien.. jeg gjør det samme på den daglig basis.. gjerne når jeg har kommet ned alle trappene og ut døra som låser seg selv, shit! Hvor er nøkklen... Så da må jeg ringe på hos meg selv, vekke han jeg deler leilighet med (som jobber natta) så han låser opp og jeg får nøkklen.. :P

    Klassisk :P

    SvarSlett
  4. Heidi: Hehe ja driver da ikke og skriver tull;) Som jeg sa til Ola her en dag, så kan jeg meddele at jeg fortsatt ikke har kommet forseint på skolen en eneste dag her oppe!
    :-O Og vi har skole hver hverdag!

    Mamma: Tror du hadde blitt en oppgitt flue...

    Mette: Det er visst bare å bli vant til det;) Men dersom du skulle komme over noen gode konsentrasjonstips, er det bare å videreformidle de! Jeg har heldigvis gått glipp av det genet som inneholder å miste nøkkelen hele tida... ;)

    Kristine:)

    SvarSlett