Impulstur til Halddetoppen

Lørdag 3. oktober våknet jeg (Kristine) opp til et par plussgrader og strålende sol. Anniken var opptatt hele dagen og mitt mål for dagen var å nå Sparbutikken i Elvebakken før stengetid. Disse planene ble imidlertid raskt forandret da jeg plutselig fikk en telefon fra en av jentene i klassen med spørsmål om jeg ville være med til Halddetoppen og overnatte på det nedlagte nordlysobservatoriet. Og det ville jeg jo! Fryseshow og finsbråten wienerpølser på Spar fikk så være, det er ikke garantert at det blir så fint vær neste gang noen inviterer til fjelltur.


Jeg pakket sekken i hui og hast og møtte de andre i Alta sentrum. Siden ingen av oss, Irene, Marie, Peter eller jeg, har bil, ble det til at vi syklet de 17 km det er til Kåfjord. Sykkelturen gikk fint, men det var umulig å ta noen snarveier for veien fulgte fjorden. Vel fremme i Kvæfjord parkerte vi syklene i ei grøft, skiftet klær, satte på fjellsko og var klare for ca tre timers marsj til Halddetoppen, 904 moh. Snøen møtte oss på ca 300moh, men folk hadde gått til toppen før oss, så det var opptråkka sti i snøen. Det var en fantastisk tur som etterhvert utviklet seg til å bli måneskinnstur med full måne! Når det ble mørkere og vi så ned til Alta, så Alta faktisk ut som en ganske stor by. Vi snakker da selvsagt ikke om kun Alta sentrum, men med alt lyset i sentrum, Bossekop, Elvebakken, Gakori, Kronstad og Kaiskuri, så så faktisk Alta ut som en by å skrive hjem om;)

Vel fremme på nordlysobservatoriet var det kaldt, kaldt, kaldt! Vi jentene søkte ly foran den lille ovnen som var der, godt gjemt nedi soveposene våre. Flaks vi hadde med danske Peter som kunne ta ansvar når vi andre ble perplekse av kulda. Han tente opp i ovnen, satte på gassen, kokte kaffe, laget god middag og var ute å hentet snø til smelting. Moral: Dra aldri på tur uten en som kan ta ansvar.

Nordlysobservatoriet består av kun et stort rom der det er høyt under taket, og med ikke særlig isolerte vinduer, samt en bitte liten ovn. Resultat: Da vi omlag tre timer etter ankomst bestemte oss for å ta kvelden, var det fortsatt frostrøyk inne... "Flaks" at jeg hadde tatt med min sommersoverpose med extreme på +5 grader. Det ble med andre ord en lang og kald natt, og jeg fant ut at om jeg får velge hvordan jeg skal dø, så er det ikke av å fryse i hjel.

Dagen etter var det litt skyet ute, men det ble likevel en fin tur både ned fra fjellet og på sykkelen hjem til Nyland. Velfremme var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Se bilder til høyre :)